The Internet of Things will surely happen. But I have this nagging feeling that it will take some time before it reaches its full potential. I translated this blogpost from Norwegian to collect input from a broader audience. Credited findings will be presented on my presentation at the NDC 2014 conference
IT-bransjen
$C000 og en nerdegenerasjon
Jeg skrev dette som et nikk til Erlend Schei´s «Nerd Aid» i 2011. Det ble publisert på bloggen til Bouvet, og jeg kan med glede konstatere at Erlend lånte noen utsagn herfra i presseuttalelser etterpå
Om du leser dette før 1. oktober 2011 og ikke allerede har gitt din gave til Nerd Aid, så trygler jeg om å gjøre det før du leser videre.
I forbindelse med at Bouvet ga 49152 kroner med den kryptiske kommentaren “$C000”, har mange ikkenerder og ungnerder spurt hva dette betyr. Noen gammelnerder nikker gjenkjennende på Twitter, men her kommer en liten oppklaring for dere andre. $C000 er den den heksadesimale representasjonen av 49152. Og så?
Den triste IT-historien om Pappverket
Jeg rablet ned dette i 2005, og la det ut på intranettet til Bouvet. I anledning av teaterstykket jeg satte opp om Pappverket på bransjekonferansen JavaZone i 2010, fikk jeg publisert en forkortet versjon av teksten i Computerworld. Filmklippet nederst i artikkelen er fra oppføringen vår på Smidigkonferansen samme år. Skuespilleren Maria Austgulen spiller rollen som den nyansatte Gunnhild. Se også Facebook-profilen til Stein Heinrich
Alle trenger pappesker. Grunnet eskemangelen i mellomkrigstiden bestemte myndighetene seg for å rasjonalisere og sentralisere produksjonen og tildelingen. Slik oppsto Pappverket. Pappverket var nasjonens tilbyder av pappesker – og en trygg arbeidsgiver. Pappverket hoppet lett på de nye IT-trendene som seilte forbi. Kanskje noen kjenner seg igjen.
Windows – en ekte forbannelse?
Vi som levde med windows 3.11 måtte stadig forvente at arbeidet vårt ble spolert av at programmene hang. Dette skrev jeg i 1995 – rett før vi ble litt bedre behandlet av windows 95
Her forleden leste jeg en bok av Terry Pratchett og Neil Gaiman som behandler apokalypsen på en humoristisk måte. En engel og en demon hadde levd på jorden i flere tusen år, i påvente av antikrist og den siste krigen – apokalypsen. Demonen gjorde en del faenskap i mellomtiden, og fikk løpende karakter-givning fra sine kollegaer i helvete. Men moderne teknikk hadde de ikke peiling på. Demonen – han het forresten Crowley – hadde vært en sterk pådriver bak M25. Dette er en motorvei som går rundt London, og som er konstruert på en slik måte at det er trafikk-kork hele dagen. Crowley var svært fornøyd med dette, men fikk ikke uttelling i helvete. De satte mer pris på gammeldags, velprøvd faenskap som pest, sult og oversvømmelser. Crowley hadde også satt mobiltelefon-nettet i London ut av spill i en hel time. Utallige forretningsfolk hadde fått hjerteinfarkt, og blødende magesår blomstret overalt. Men nei. Gutta i helvete hang liksom ikke med i utviklingen.
Les videre
Skriverier 